Hva er feil?
Bransjene i Europa stilte seg i utgangspunktet positive til regelverket. Man mente at klare rammer for hva man kan si i markedsføring,
vil gjøre det bedre både for forbrukeren og for dem selv. Dessverre har prosessen resultert i et regelverk som ikke vil være
bra for noen.
Målsettingen med regelverket var å gi:
- Bedre forbrukerbeskyttelse
- Rettferdig konkurranse
- Forutsigbarhet i regelverket
- Mulighet for produktutvikling og beskyttelse av egen forskning
- Grunnlag for god forskning
- Beskyttelse for små- og mellomstore bedrifter, som er nøkkelen i Europas økonomi
Resultatet er blitt et komplekst regelverk som feiler grovt i forhold til sine intensjoner. I mange tilfeller oppnår man motsatt effekt av hva man ønsker. Det er et klart behov for å stoppe opp, trekke pusten og re-evaluere hele ordningen.
Bedre forbrukerbeskyttelse
- Vi deler ønsket om å beskytte forbrukerne. Men mangel på klare definisjoner i forordningen, vil lede til store tolkningsproblemer. EFSA (European Food Safety Authority) har godkjent formuleringer som er vanskelig å forstå selv for fagfolk med gode kunnskaper. Like fullt er ingen undersøkelser gjort i forhold til forbrukerforståelse.
- Avgjørelser i EUs arbeidsgrupper, som skal godkjenne EFSAs vurderinger, er ofte basert på nasjonale særinteresser og følelser. Ingen kvalifiserte helsepåstander, dvs. påstander der man mener å kunne vise til virkninger, blir godkjent.
- Lovgiver bestemmer hva forbrukeren skal vite og ikke vite. Dette leder til at forbrukeren ikke vil kunne gjøre et godt informert valg.
Rettferdig konkurranse
- Helsepåstander er blitt behandlet ulikt i prosessen. Man har tillatt selektiv mulighet for å gi tilleggsinformasjon.
- Bransjens egen liste med ca. 560 helsepåstander, er blitt totalt ignorert.
- Det er blitt stilt like krav til dokumentasjon for lette generelle helsepåstander og til påstander som uttrykker reduserer risiko for å utvikle alvorlig sykdom.
- Totalt sett er resultatet at man vil få en usunn konkurransevridning.
Forutsigbarhet i regelverket
- Hittil har prosessen vært totalt uforutsigbar: man har bl.a flere ganger endret datoer for når innsendelser skulle være gjort.
- Innsendte helsepåstander er blitt “buntet sammen” og vurdert som gruppe, uten individuell behandling.
- Det har vært en meget selektiv inkludering av nye næringspåstander og mange saker henger fortsatt i luften uten at det foreligger noen tidsplan for når beslutninger vil tas.
Forskning
- EFSA gir kun generiske godkjennelser. Dette sammen med absolutte påstandsformuleringer, gjør det mindre interessant å bruke mye ressurser på forskning.
- Forordningen legger sterke restriksjoner på eiendomsretten til den forskning man har foretatt. Selve godkjenningsprosedyren er til forveksling likt et “sort hull”.
- Man har ingen sikkerhet for hvordan EFSAs evalueringer blir behandlet av arbeidsgruppene i etterkant – dette gir en fundamental uforutsigbarhet i forhold til sluttresultatet.
- Uten noen form for incentiver knyttet opp mot videre forskning, har dette allerede resultert i forskningstørke.
Produktutvikling
- Dokumentasjonen som avkreves for å få godkjent en helsepåstand er strengere enn for legemidler. EFSA godtar kun doble, placebokontrollerte blindstudier påfriskemennesker, og resultatet skal væreentydig. Det gir som resultat at produktutvikling stopper opp.
- Det er ikke nyttig, som eksempel, å utføre en studie på mennesker som ikke har treg mage dersom produktet er ment å avhjelpe denne tilstanden. Dette har medført at svisker og plommer ikke lenger kan anbefales mot treg mage, da ingen vitenskapelig dokumentasjon foreligger. Sykehjem, eldresentre og helsetjenesten for øvrig må slutte å anbefale svisker til mageregulering.
- EFSA godtar ikke studier som viser pasientdata. Dersom et produkt eksempelvis viser god dokumentasjon på moderat kneartrose, får man ikke bruke det som grunnlag for å hevde at produktet er godt for ledd.
Beskyttelse av små- og mellomstore bedrifter (SMEs)
- Forordningen tar ikke hensyn til SMEs. Forordningen krever kostbare og ikke gjennomførbare studier for å oppnå godkjennelse.
- Det er ingen forskjell mellom de ulike prosedyrene. Søknadsskjemaene er meget detaljrike og komplekse.
- EFSAs tekniske møter er utenfor bedriftenes økonomiske rekkevidde.
- Håndhevelse av regelverket bestemmes ut fra nasjonal tillemping og tolkning og det står fritt til hvert land å sette restriksjoner på ulike substanser. Dette medfører at godkjente helsepåstander likevel kan bli avslått på nasjonalt nivå.
- SMEs vil få sterkt økede kostnader i forhold til pakningsendringer og reformuleringer av produkter. Dette vil garantert medføre tap av arbeidsplasser (man regner med 13.000 årsverk i EU), produkter og omsetning.
Konklusjon
Et ønsket regelverk er i stedet blitt en belastning som vil skape utrygghet for forbrukeren, redusere antall bedrifter og produkter i Europa og sterkt redusere produktutvikling og forskning. Bransjerådet for Naturmidler håper at tilstrekkelig antall mennesker klarer å sette seg inn i dette komplekse regelverket og forstår at dette ikke er til nytte for noen. Med øket forståelse håper vi å kreere motstand.
Regelverket fratar forbrukerne en enorm mengde sann og vitenskapelig informasjon, essensiell for de som ønsker å være informert om positive forbindelser mellom mat, kosttilskudd og god helse.
Regelverket fratar seriøse produsenter deres fundamentale rett til å kunne informere forbrukerne om ny og kommende kunnskap om trolige og sannsynlige helseeffekter av mat og kosttilskudd. Dette har vi sett eksempel på tidligere, da man tilbakeholdt informasjon om at folat kunne ha positiv effekt på nevralrørsdefekter i fosteret - noe man hadde kunnskap om lenge før myndighetene tillot anbefalinger.
Regelverket vil ikke beskytte forbrukeren mot villedende reklame. I stedet vil det virke negativt inn på forbrukernes rett til å kunne ta informerte valg basert på korrekt kunnskap i forhold til helseeffektene mat har.
Regelverket vil ikke tilby forbrukerne mer helse og sikkerhet, fordi mat sikkerhet allerede er et krav i eksisterende lovgivning. I stedet vil regelverket kunne gi “mindre helse” fordi kvalifisert kunnskap om trolige og/eller sannsynlige positive effekter av mat og kosttilskudd vil forsvinne.
Regelverket vil gi høyere priser for færre produkter fra at lite antall produsenter. Det vil redusere det mangfoldet som finnes i dag.
Regelverket vil kunne øke totalkostnadene for folkehelsen og virke negativt inn på helsen til mange hundretusen forbrukere. Til slutt er det forbrukerne som vil bære kostnadene.
/Bransjerådet for Naturmidler, Turid Backer, tlf. 23 37 64 50 – post@brn.no
