Birger Svihus og Inger Johanne Lyngø fastslår i Aftenposten 11. mai i sitt innlegg ”Vitaminer: Frelse eller forbannelse?” at oppdagelsen av vitaminene ”gikk hånd i hånd med oppbyggingen av en moderne velferdsstat, hvor det gjaldt å bygge sunne og friske kropper helt fra barnsben av.” Jeg er enig i at et kosthold tilpasset mellomkrigstidens skolebarn i Oslo enda i stor grad preger norske myndigheters oppfatning av hva et godt norsk kosthold bør være. Imidlertid spiller vitaminene en nøkkelrolle nettopp for å sikre velferden i en tid med store helseutfordringer.
Leger mangler kunnskap.
Svihus og Lyngø postulerer et paradigmeskifte innen humanernæringen ”der medisinere i høy grad overtok det fagområdet som
før hadde blitt dominert av fysiologer og kjemikere, og der fokuset heretter ble matens kvalitative rolle og sammenhengen
mellom mat og helse.” Mitt inntrykk er imidlertid at leger gjennom sin utdannelse ikke har fått tilstrekkelig kunnskap om
sammenhengen mellom kosthold og helse, og at mange ikke er oppdatert. Det er for eksempel tragisk at mange fastleger i 2007
ikke har andre råd til landets 250 000 beinskjøre kvinner enn å drikke melk. De færreste får råd om å tilføre D-vitamin som
er helt nødvendige for at kroppen skal nyttiggjøre seg kalsium og bygge beinvev. Dette enkle helserådet kunne høyst sannsynlig
forebygget mange av de årlige 9000 hoftebruddene og 1100 dødsfall som følge av dette. Samtidig kunne helsevesenet spart millionbeløp.
Det norske helsevesenet fungerer i for stor grad som et ”sykevesen” som venter til kronisk sykdom er oppstått og legger liten
vekt på å forebygge sykdom.
Vitaminer og fedme.
Svihus og Lyngø adresserer så ”fedmeproblemet”, som de hevder skyldes for stort energiinntak i forhold til energiforbruket.
Dette er neppe noen nyhet. Det er heller ingen som er uenige i at det er kjekt å ha gode metoder for å beregne matens energiinnhold,
for de fleste kjent som ”kalorier”. De postulerer så at ”det sterke fokuset på kvalitativ og medisinsk ernæring som følge
av oppdagelsen av vitaminene for hundre år siden, er en av årsakene til at fedmeproblemet er blitt så stort som det er.” Mener
forfatterne virkelig at oppdagelsen av vitaminene er årsak til fedmebølgen?
Matens energiinnhold viktigere enn vitaminer?
Videre skriver de: ”Et nytt paradigmeskifte vil i så fall være påkrevd, der man innser at vitaminene med dagens varierte kosthold
ikke trenger å være et hovedtema – og man derfor i høyere grad legger vekt på matens energiinnhold og dermed fetende effekt.”
I klartekst betyr dette noe slikt som at bare vi holder oss slanke og regner riktig på matens energiinnhold, trenger vi ikke
bry oss med vitaminer. Spesialister i ernæringsmedisin, som f. eks. briten Paul Clayton, hevder tvert imot at et sunt, variert
kosthold ikke tilfører de mengdene mikronæringsstoffer selv friske, aktive mennesker trenger for å opprettholde en best mulig
helse og forebygge sykdom. For eldre, syke og rekonvalesenter er det umulig å få dekket kroppens behov gjennom maten, og disse
gruppene har dessuten ofte nedsatt opptak av mikronæringsstoffer.
Er slanke kropper sunne?
Det viktigste er at forfatterne av innlegget, i likhet med kostholdsdebatter på TV, blander sammen to forskjellige spørsmål:
1) Hvilke næringsstoffer kroppene våre trenger for å fungere best mulig og forebygge sykdom, og 2) samfunnets fokus på slanke
kropper, som man ofte regner som synonymt med sunne kropper. Men også slanke kropper kan være usunne og mangle mikronæringsstoffer,
og dette kan på sikt føre til sykdom.
Stigmatisering øker klasseskiller.
Mange overvektige mennesker er i virkeligheten feilernærte, og dette rammer ofte de minst ressurssterke gruppene i den vestlige
verden. Feilernæring er også et raskt økende problem i mange U-land der mennesker flytter fra landsbygda til byene og mister
sitt tradisjonelle kosthold og vanlige livsførsel. Som diskutert av Lisbeth Nilsen i en kronikk i Aftenposten 7. mai løser
ikke stigmatisering av overvektige noen problemer. Derimot bidrar den derimot til å øke uønskede klasseskiller i befolkningen.
Den største helseutfordringen: En aldrende befolkning.
En større utfordring enn ”fedmeproblemet” er imidlertid å møte helse- og omsorgsbehovet til en befolkning som blir stadig eldre. I Japan og Europa er allerede mer enn 20 % av befolkningen 60 år eller eldre. I følge Statistisk sentralbyrå vil antallet nordmenn over 67 år øke fra 610 000 til mellom 1,1 og 1,4 millioner i 2050. Antallet 80-åringer vil være tre ganger så høyt, og antallet hundreåringer femtendoblet. Befolkningens andel av kronisk syke og mennesker med nedsatt funksjonsevne vil stige tilsvarende raskt om det ikke straks settes inn effektive tiltak. Selv om mange eldre i dag er spreke og klarer seg selv, er det den eldste delen av befolkningen som er de største forbrukerne av helse- og omsorgstjenester. IADSA (International Alliance of Dietary/Food Supplement Associations) har utarbeidet en forskningsbasert rapport om sammenhengene mellom kosthold, helse og aldring. De påpeker at det er mange årsaker til at kostholdet hos eldre ofte er mangelfullt, og at dette kan føre til mange ekstra år med nedsatt livskvalitet, kronisk sykdom og økt pleiebehov. Optimalisering av eldres kosthold og supplering med kosttilskudd vil gi stor positiv effekt både på den enkeltes livskvalitet, for folkehelsen og det enkelte lands økonomi.
Kostens kvalitet må forbedres.
Svihus og Lyngøs oppfordring til å fokusere på matens energiinnhold mer enn på vitaminer er en dårlig strategi for å møte
feilernæring og fedme, samt forebygge kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne hos en stadig eldre befolkning. Det må derimot
legges mer vekt på kostens innhold av mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler.
D-vitamin forebygger alvorlig sykdom.
Samme dag som Svihus og Lyngøs innlegg sto på trykk ble det i Det Norske Videnskapsakademi (DNVA) arrangert en internasjonalt
symposium om solstråling og helse der D-vitaminets helsefremmende effekt sto i fokus. D-vitamin dannes i huden når den utsette
for sollys, og finnes dessuten i fet fisk og tran. Forskere har vist at virusepidemier blomstrer opp på de tidene av året
når D-vitaminnivået i befolkningen er på det laveste. Videre er det nå dokumentert at D-vitamin beskytter mot alvorlig sykdom
som multippel sklerose, diabetes og en rekke kreftformer. På tross av verdens høyeste forbruk av kalsiumrike melkeprodukter
har Norge verdens høyeste forekomst av beinskjørhet. En viktig faktor er her D-vitaminmangel.
Nye samlende helsestrategier. Ordbruk som ”frelse eller forbannelse” assosieres snarere med religiøs tro enn evidensbasert kunnskap. Det Norge trenger nå er en seriøs, tverrfaglig debatt om hvordan vi skal opprettholde velstanden og samtidig møte helse- og omsorgsbehovet til en raskt voksende gruppe eldre. Vi må utvikle strategier der politiske myndigheter, helsevesenet, matprodusenter og helsekostnæringen sammen arbeider mot et felles mål: Å fremme folkehelsen og det enkelte menneskes livskvalitet. Betydningen for den norske velferdsstaten kan knapt overvurderes.
Hilde Skauli, Dr. Scient.
Fagsjef i Bransjerådet for naturmidler
